tag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post6535535599032558853..comments2019-02-19T00:23:42.420-08:00Comments on Faglege tankar: Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tidArnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.comBlogger5125tag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post-54751769493485913332016-05-30T02:47:40.641-07:002016-05-30T02:47:40.641-07:00Hei igjen - gjerne meir lokalhistorie frå oppvekst...Hei igjen - gjerne meir lokalhistorie frå oppveksttraktene våre ja, slik eg har gjort innleiingsvis her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Sl%C3%A5ttonn_p%C3%A5_gamlem%C3%A5tenArnfinn Kjellandhttps://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post-79572513537319942482016-05-23T12:43:29.478-07:002016-05-23T12:43:29.478-07:00Hei og takk for sist,
men mest som en bekreftelse ...Hei og takk for sist,<br />men mest som en bekreftelse på at jeg har fått tilgang til innlegget ditt.<br />Er litt for opptatt med garasjebygging for tida, så jeg planlegger å komme sterkere tilbake, både her på G+ og "Whats App". Og kanskje litt lokalhistorie om oppvekst og idrett på Sæterbakken på 1960-tallet.<br />RagnarMette og Ragnarhttps://www.blogger.com/profile/02447109985465549400noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post-14832042313760423592016-01-23T03:22:34.222-08:002016-01-23T03:22:34.222-08:00Eg må nesten henge på ein liten kommentar til, når...Eg må nesten henge på ein liten kommentar til, når det gjeld utviklinga dei siste åra: framveksten av digitale skylagringstenester - altså lagring av informasjon i "nettskya" der brukaren styrer tilgang. Kjent døme er Dropbox. Bruk av slike tenester kan gjere samarbeid om slike prosjekt betydeleg betre.Arnfinn Kjellandhttps://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post-7832331187207215082016-01-19T23:59:38.204-08:002016-01-19T23:59:38.204-08:00Takk for utfordringa. Du har sjølvsagt eit poeng i...Takk for utfordringa. Du har sjølvsagt eit poeng i siste leddet, sjølv om historikar ikkje er ein beskytta tittel. Mitt perspektiv i innlegget er elles ikkje reint fagleg, men i større grad lokalhistorisk, med vekt på den andre sida av janusansiktet.<br /><br />Du har eigentleg to spørsmål, som gjer det litt vanskelegare å svare. Eg startar med det første; om den skisserte løysinga i seg sjølv kan oppmuntre til å starte opp slike prosjekt: joda, men er det skadeleg? Den tradisjonelle vegen slike prosjekt har gått, med meir eller mindre fullstendig stoffinnsamling og så skriving og utgjeving av bind for bind frå ein ende av bygda til den andre, kan vere meir risikabel, fordi den er etter mi røynsle tilnærma umuleg å prosjektplanlegge på førehand og styre gjennomføringa av.<br /><br />Den løysinga eg ser for meg blir meir som ei trapp, der kvart trinn kan ha varig verdi sjølv om finansieringa ikkje rekk til øvste trinnet. Dataregistrerte kjelder har store brukargrupper, det ser ein på Digitalarkivet. Eg er òg rimeleg sikker på at ei bok berre med ein fagleg rekonstruert, kartfest bustadstruktur tilkopla rekonstruerte familiar fram til t.d. 1930 for ei bygd vil vere av stor interesse, i alle fall for ikkje alt for urbaniserte område (som t.d. Sula, der det er fleirtal av innflyttarar). Har så prosjektet så langt skapt entusiasme og engasjement utafor ein relativt smal krets av pådrivarar, gjerne gjennom skriving av både gards- og personhistorie på lokalhistoriewikien, kan kanskje midlar for meir fagleg historieskriving av «gards-, nærings- og nettverkshistoria» sitte lausare hos kommune eller sponsorar?<br /><br />Ei slik «trappeløysing» gjer det i alle fall lettare å planlegge og styre eit prosjekt. Ein kan med rimeleg sikkerheit kalkulere kostnadene ved kvart trinn, og det er noko både offentleg og private sponsorar vil legge vekt på.<br /><br />Det andre spørsmålet går på den faglege legitimiteten når ein ikkje inkluderer ein «historiserande» tekst (ei forteljing), underforstått om kvart gardsbruk. Vel, som nemnt er ikkje det mitt ærend denne gangen. Eg er altså ikkje oppteken av at ein medarbeidar i eit slikt prosjekt skal kunne merittere seg, men at prosjektet skal vere gjennomførbart fram mot eit definert mål (bok) – altså lokalsamfunnsperspektivet. For meg er det faglege perspektivet at registrering og bearbeiding av personhistoriske kjelder blir utført forsvarleg og gjort tilgjengeleg for anna forsking.<br /><br />Men det er det sjølvsagt lov å vere usamd i. Arnfinn Kjellandhttps://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6737189626578005289.post-71783087002792931992016-01-19T05:44:19.284-08:002016-01-19T05:44:19.284-08:00Gratulerer med ny blogg! Det er inspirerende at en...Gratulerer med ny blogg! Det er inspirerende at en nestor i faget deler problemstillinger på en slik åpen plattform. Som skrivende i faget har jeg ett spørsmål til det siste leddet i konklusjonen din om arbeid uten fullfinanisert familie- og bostedshistorie. Du regner selve familierekonstitusjonen som hovedarbeidet og antyder at en trykt versjon kan avgrense gardshistorieteksten til et minimum. Er det ikke en risiko for at det å skissere en slik løsning i seg selv vil oppmuntre kommuner/interessegrupper til å kjøre i gang prosjekt uten fullfinansiering? Er det ikke også en risiko for å undergrave den faglige legitimiteten i sjangeren når selve den historiserende teksten skrives ut av bygdeboka? Riktignok utgjør familielistene hoveddelen av arbeidet med bøkene, men det kan etter mitt syn ikke være tvil om at det er gards-, nærings- og nettverkshistorien som er det viktigste fra et faglig perspektiv og som rettferdiggjør at forfatteren fremdeles kan kalle seg historiker. Håvard Kongsrudhttps://www.blogger.com/profile/11494634601916863328noreply@blogger.com