mandag 30. mai 2016

Omgrepet busetnadshistorie som del av bygdebokverk

Eg har i snart 20 år argumentert for å erstatte det velkjente omgrepet gards- og slektshistorie (eller gards- og ættesoge) med busetnadhistorie (eller -soge).

Argumenta er gjeve att i artikkelen frå lokalhistoriewikien eg har lenka til ovanfor: denne sjangeren har dei seinaste tiåra ikkje berre behandla gardar, men i alle fall òg husmannsplassane, altså alle jordbrukseiningar. Og i mange nyare verk er det innarbeidd informasjon om nyare bustadar ("byggefelt" o.l.) og forteljande historie som går ut over jordbruket, grunngjeve med at det ikkje er den viktigaste næringa i storparten av landet. Ikkje ein gang i grisgrente utkantbygder har den gamle hovudnæringa lenger same plass som inntil for ei generasjon eller to sida. Derfor blir nå i ein del samanhengar "gardshistoria" supplert med næringshistorie over eit noko større område, t.d. i grender.

Det andre leddet, slektshistorie eller ættesoge, er enda meir misvisande, sjå oppslagsorda genealogi og slektskap i Store norske leksikon og slekt på slektshistoriewikien. Berre heilsysken har identisk slekt. Det personhistoria i busetnadshistorieverk inneheld er ikkje slektshistorie, men eit meir eller mindre fullstendig oversyn over alle bustader i området verket dekkjer, der rekonstruerte kjernefamiliar meir eller mindre presist er passerte på dei bustadane der dei budde i den tida familien eksisterte.

Måten ein kan sette opp slike familiar, meir eller mindre fullstendig og nøyaktig, har blitt kalla familierekonstitusjon (fransk form, fordi metoden først vart skildra der); vi kan godt kalle det rekonstruksjon. Artikkelen i Historisk leksikon syner korleis ein finn att slike familiar i primærkjeldene. I busetnadshistorieverk nyttar vi mange fleire kjelder til å sette saman familiane, viktigast er nok dødsbuskifta. Og dette blir da kopla saman med eigedomsinformasjon (skjøte, pantobligasjonar, kårbrev, husmannskontraktar osv,) for å plassere familiane der dei budde. Da får ein òg oftare enn ein skulle tru, sjå den ikkje ubetydelege innabygds flyttinga det var i litt eldre tid.

Gode busetnadshistorieverk har med presise krysstilvisingar til fødestad eller flytting for kvar enkeltperson i kvar familie, i form av tekstfraser som "født på x", "flytte til y", der det sjølvsagt står eit gardsnamn, namn på eit bustadhus o.l.. Med gode registre er det berre å bla opp på den aktuelle bustaden for å finne meir informasjonn om vedkomande.

Døme på utskrift av bustad med utvida familieinformasjon, frå Busetnadsoga for Volda. Her har kvar bustad på ein matrikkel- eller namnegard eit nummer (denne er nr 3) og kvar familie som har budd på bustaden eit nummer, slik at tilvisingane går til bustad (x-x) og blir presis.

Nemninga "utvida familierekonstruksjon" er derfor meir presist når det gjeld personinformasjonen i slike bygdebokverk, og etter mi meining busetnadshistorie om sjangeren i seg sjølv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar